Paradigme skifte

Hva betyr det å bli kjent med seg selv? Og hvorfor skal man det?

Mange av oss lever enten i fortiden: de vonde opplevelsene eller den fine nostalgiske historien, eller i fremtiden: vi bekymrer oss for hva som kan skje eller vi lever i forventninger til at noe bedre skal komme. Det er ikke alltid lett å være menneske og bli kjent med seg selv.

For å lære oss elv å kjenne må vi stoppe opp å lytte til signalene kroppen gir oss, kjenne etter hva vi egentlig føler og hvorfor vi tenker eller tror på det vi gjør. Når vi kan identifisere våre egne overlevelsesmønster kan vi også slippe oss dypere inn i sjelen og til den rene bevisstheten. I sjelens landskap vet vi hva som er sant og riktig for oss, og i kilden av den vi alle er, er vi en del av alt.

Miljøpsykologi

Vi er lagd av natur, som alt annet. Dessverre har vi hevet oss over naturen og fått en bruk og kast mentalitet som har gjort oss mer fremmed for både oss selv, hverandre og naturen rundt oss. Vi gjør oss ofte mer ensomme enn vi trenger å være. Vi har et naturlig behov for å føle tilhørighet og bruke oss selv til noe godt og meningsfullt, slik at vi får en dypere følelse av mestring og selvfølelse. 

Miljø psykologi handler om hvordan vi mennesker blir påvirket av de fysiske omgivelsene som omgir oss og om hvordan vi selv påvirker miljøet og jorden vi lever på. Kunnskap om restituerende sider ved miljøet kan bidra til en bedre forståelse av hva slags miljøer som er gode for oss, for dyrene rundt oss og for en bærekraftig samfunnsutvikling.

Det estetiske miljøet rundt oss påvirker også vår helse. Hvis vi kan se på noe vakkert og harmonisk skaper det ro i oss, men hvis vi bor i et område med mye støy, asfalt, betong og under fattigslige kår opplever vi mer uro.

Relasjonspsykologi

Som en mulig motvekt til de materialistiske og individualistiske idealene kan vi tenke mer i relasjonens former. Vi er egentlig alltid i relasjon, på en eller annen måte, uansett om relasjonen er bra eller dårlig. Vi kan også være i relasjon til et prosjekt, en jobb eller en oppgave, en tanke eller en følelse, en smerte eller glede. Vi kan være i relasjon til naturen, dyrene, jorden og Gud.

Hvordan vi er i relasjonen, hva som er vår motivasjon eller intensjon, er det som vil gjøre hele forskjellen på hvordan vi har det med oss selv og hverandre og hva vi gjør for vårt felleskap og vår jord.

Vi kan alle lære å utvikle evnen til å lytte bedre både til oss selv og andre og få mer tillit til å være sårbare og autentiske: dele våre behov, følelser, styrker og drømmer med våre venner og nære familie. Når vi er oppriktig interessert i hvordan vi selv og andre har det og ønsker å forstå kan vi lettere unngå kriser og løse konflikter. På den måten kan vi komme nærmere både oss selv og hverandre.

Transpersonlig eller spirituell psykologi

Ordet ‘transpersonlig’ betyr ganske enkelt ‘personlig pluss’. Dvs. det transpersonlige inkluderer alt vi er, også de dypere og høyere bevissthets-lagene. Mennesket har ikke bare et ego, men også sjel og ånd.

Hvorfor vi er her på jorden er det nok ingen som helt vet, men det handler nok om noe mer enn å bare mestre livet og bære våre strå til stakken, yte for samfunnet, tjene nok med penger og få en form for makt eller kontroll.

Dessverre har mange av oss vokst ut av det som er hellig, både i oss selv og livet generelt. Det hellige har i beste fall blitt til noe som tilhører religionen, men ikke den vitenskapelige verden som vi lever i dag. Mange opplever en tomhet, depresjon, angst og en følelse av meningsløshet og den transpersonlige psykologien kan hjelpe oss å oppleve at vi er en del av et sosialt, økologisk og universelt system. Vi er mer enn vårt ego og sjelen forbinder oss med noe større. Fokuset ligger på hva som gjør et menneske frisk, kreativ og ved god helse, enn hva som gjør én syk. Vi kan fortrenge de lyse og gode sidene i oss like mye som de vanskelige og vonde sidene.

Tilknytningspsykologi

Tilknytning handler om et barns naturlige behov for beskyttelse og omsorg og som gjør at vi kan være trygge nok til å utforske og møte verden. Hvordan våre omsorgsgivere møtte oss i vår oppvekst vil påvirke hvordan vi senere i livet ser på oss selv, andre og våre forventninger til verden. Hvis vi lukker eller beskytter oss for mye tør vi ikke alltid vise hvor sårbare eller sterke og flotte vi faktisk er.

Hvis vi har blitt selvkritiske og dømmende av andre kan det være en respons på hvordan foreldrene våre var mot oss, men også hvordan deres foreldre var mot dem. Det er ingen sin feil, og det er viktig å få en dypere forståelse av hvordan alt henger sammen. Fortidens relasjoner og løsninger gjenspeiles i nåtiden og i en mulig fremtid, dersom man ikke tar et oppgjør med dem.

Det finnes 4 grunnleggende tilknytnings mønster:

1. Trygg tilknytning: Man har et positivt syn på seg selv, komfortabel med intimitet og selvstendighet. Man har tillit til livet og er sensitiv over egne og andres behov. – Jeg er trygg i den jeg er!   

2. Unngående tilknytning: Man har lært å håndtere vanskelige følelser helt selv, blitt selvstendig, men kan undertrykke behov for nærhet og omsorg. - Jeg klarer meg selv.

3. Ambivalent tilknytning: Utforskning og selvstendighet har ikke blitt oppmuntret. Mor eller far har hatt vanskelig med å slippe oss fri og vi har blitt uselvstendige. - Jeg klarer meg ikke uten deg!

4. Desorganisert tilknytning: Man har lært at verden er uforutsigbar og uforståelig, og man kan fort bli sint eller lei seg, for så å stivne hvis man får omsorg. - Jeg stoler ikke på noen!

Denne viten kan hjelpe oss å forstå at det er viktig å se bak umiddelbar adferd, og prøve å forstå hvordan han eller hun egentlig opplever verden.

Selv-regulering og Med-regulering

Selv-regulering skjer når vi blir bevisste hva som skjer i oss og kan velge å roe oss ned, ved å skifte fokus, og dermed få mer indre harmoni. Det er naturlig å reagere på noe som skjer men det er ikke alltid at det vi tenker og føler om det er sant, selv om det kjennes slik ut. Mange må lære å bli mer bevisste sine tanker, følelser, ønsker/begjær, handlinger og prestasjoner for å få en bedre balanse og velvære. En enkel måte å regulere seg selv på, og som er gratis, er å ta noen dype pust og puste langsomt ut. 

Med-regulering skjer når vi føler oss trygge og sett av et annet menneske. Vi kan slappe av å være oss selv, blir engasjerte i en samtale eller prosjekt og har evnen til og selv lytte å se andre. Vi får mer energi, flyt i overblikket og er trygge nok til å være oss selv, blomstre og elske. Livet kjennes mer helt og ukomplisert.

Nevropsykologi / Polyvagal teorien

Det Autonome nervesystemet er skapt, formet og regulert i relasjon til andre og består av det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet. Det sympatiske nervesystemet gjør at vi kan mobilisere energi, være aktive og utføre ting, og aktiveres når vi er usikre, redde og går i forsvar eller angrep (fight/flight respons). Det Parasympatiske nervesystemet er den delen som roer oss ned og gjør at vi puster bedre og organene fungerer som de skal. Vagus nerven er hoved komponenten for det parasympatiske nervesystemet og vandrer gjennom hele kroppen (Vagus = Vandreren) og 80 % av informasjonen går fra kroppen/vagusnerven til hjernen. Hjernen tolker det som skjer, men det er i kroppen vi vet om vi er trygge eller ikke.

Vi har to primære drivkrefter: overlevelses-drivkraften og tilhørighets- drivkraften.

Signalene som andre gir oss kan, med andre ord, skape trygghet eller utrygghet. Det kan gi oss en dypere forankring og balanse i oss selv, s.k. med-regulering, eller økt reaktivitet som det å bli defensiv, dømmende, kritisk eller unnvikende.

Polyvagal teorien beskriver 3 biologiske veier til automatisk respons på våre omgivelser og kalles Neuroception. Neuroception betyr at nervene scanner utenfor vår bevisste vilje, det som skjer i og utenfor oss, slik at vi vet om vi er trygge eller i fare.

1 Neuroception for trygghet: Vi er sosialt engasjerte og forbundet med oss selv og andre.

2 Neuroception for fare: Vi mobiliserer og handler - går i fight/flight (forsvar og overlevelse)

3 Neuroception for Livs-fare: Vi lukker oss, går i shut-down, kollaps (forsvar og overlevelse)

Noen ganger er opplevelser så overveldende at det nummer oss helt ut og føler ingenting (3).

Evolusjonspsykologi

Evolusjonspsykologi handler om hvordan vi har overlevd som art og anpasset oss til tilværelsen under flere millioner år. Hvordan vårt nervesystem og hjerne både er den samme, men som også har utviklet seg i samsvar med natur og kultur.

Fra et evolusjonært perspektiv er vi flokkdyr som ikke kan overleve uten flokken. Derfor er vi sårbare og sensitive for evaluering og frykten for å bli forlatt, latterliggjort eller avvist er stor. Følelser som skam og skyld er blant annet utviklet for å unngå avvisning og utstøtelse, men også for å reparere eller forsone, dersom man har brutt flokkens relasjons-regler.