Det Autonome nervesystemet er skapt, formet og regulert i relasjon til andre og består av det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet. Det sympatiske nervesystemet gjør at vi kan mobilisere energi, være aktive og utføre ting, og aktiveres når vi er usikre, redde og går i forsvar eller angrep (fight/flight respons). Det Parasympatiske nervesystemet er den delen som roer oss ned og gjør at vi puster bedre og organene fungerer som de skal. Vagus nerven er hoved komponenten for det parasympatiske nervesystemet og vandrer gjennom hele kroppen (Vagus = Vandreren) og 80 % av informasjonen går fra kroppen/vagusnerven til hjernen. Hjernen tolker det som skjer, men det er i kroppen vi vet om vi er trygge eller ikke.
Vi har to primære drivkrefter: overlevelses-drivkraften og tilhørighets- drivkraften.
Signalene som andre gir oss kan, med andre ord, skape trygghet eller utrygghet. Det kan gi oss en dypere forankring og balanse i oss selv, s.k. med-regulering, eller økt reaktivitet som det å bli defensiv, dømmende, kritisk eller unnvikende.
Polyvagal teorien beskriver 3 biologiske veier til automatisk respons på våre omgivelser og kalles Neuroception. Neuroception betyr at nervene scanner utenfor vår bevisste vilje, det som skjer i og utenfor oss, slik at vi vet om vi er trygge eller i fare.
1 Neuroception for trygghet: Vi er sosialt engasjerte og forbundet med oss selv og andre.
2 Neuroception for fare: Vi mobiliserer og handler - går i fight/flight (forsvar og overlevelse)
3 Neuroception for Livs-fare: Vi lukker oss, går i shut-down, kollaps (forsvar og overlevelse)
Noen ganger er opplevelser så overveldende at det nummer oss helt ut og føler ingenting (3).
